Hva er kognitiv terapi?

Kognitiv terapi består helt enkelt i å endre tankegang for å endre følelser. Hvis du er nedstemt kan årsaken skyldes hva du tenker.
Sett at du blir nedstemt i en sosial situasjon. Dersom du tenker "Ingen liker meg" vil du bli nedstemt. Terapien går i korthet ut på å endre hvordan du tolker og tenker i sosiale situasjoner.
Hvis din tolkning "Ingen liker meg" kan endres til " mange liker meg dersom jeg gir dem øyenkontakt og begynner å prate med dem" vil humøret ditt skifte fra nedstemt til oppstemt.

Kognitiv atferdsterapi (KAT)

Dette siste eksempelet viser også betydning av å endre atferd for å endre virkelighetsforståelse omkring sosiale situasjoner. Med kognitiv terapi mener vi egentlig kognitiv atferdsterapi (KAT). Hvis du har depresjon er det viktig å endre isolasjonsatferd til atferd som gjør at du kommer ut blant mennesker for å få økt sosial støtte, samtidig som du endrer negativ tankegang omkring sosiale situasjoner som i eksempelet over. Mange undersøkelser underbygger betydningen av økt sosial støtte for å komme ut av depresjon. Men å møte mennesker vil ikke oppleves som sosial støtte og aksept fra andre dersom du ikke samtidig endrer tankegang om hva andre tenker om deg. Dette kan du lese mer om her.

Men alt dette er det enklere å demonstrere for deg i en prøvesesjon på 90 minutt. Det er vanskelig å lese seg til en full forståelse uten å prøve terapien i praksis. Når du ser at du forandrer humør og demper angst og hvorfor det skjer, vil du få en dypere forståelse av kognitiv terapi. Med andre ord; "Learning by doing" er den beste formen for læring.

Metakognitiv terapi

Terapien har også mange flere metoder enn det vi beskrev over, noe vi kaller metakognitiv terapi. Det blir for omfattende å forklare her, men er intergrerte metoder i behandling av de ulike lidelsene. Jeg anbefaler at du finner din lidelse i menyen under "Behandling" og leser om behandlingen av den. Da bør du kjenne deg igjen i en del av beskrivelsene.

Kombinasjonen med "mindfulness" kognitiv terapi gjør at denne behandlingen får dokumentert gode og raske resultater for angst og depresjon . Men behandlingen har også god effekt på stress og gir økt livsglede, samt evne til å takle personlig motgang og vonde følelser. Den har også relevans i forhold til behandling av ME, men da i kombinasjon med annen somatisk behandling.

Senere års utvikling av terapien har ufordret endringsfokuset i tradisjonell kognitiv terapi. Vi har sett at mange lidelser forverres av at man alltid skal forandre på ting. Det gjør at mange begynner og sloss mot tanker, følelser eller symptomer, som gjør at de samme tankene, følelsene eller symptomene forsterkes. Bare prøv selv å f.eks. pålegge deg selv at du ikke må legge merke til at det klør noe sted på kroppen. Da begynner det å klø over alt. Samme effekt får du ved å forby deg selv å tenke en bestemt negativ tanke eller føle en bestemt følelse (f.eks "Jeg må ikke bli sur nå"). Da blir ofte tankene eller følelsene forsterket. I vår metodikk bruker vi derfor, i tillegg til endring, aksept som virkemiddel til å dempe påtrengende tanker, følelser og symptomer. Det er selvsagt mer å si om dette. Klikk på din spesifikke utfordring i menyen under "Behandling" toppmenyen for å lese mer om hvordan vi jobber med ditt problem.

Struktur og oppbygging av terapisesjonen i kognitiv atferdterapi (KAT)

En stor del av terapieffekten i kognitiv terapi skyldes at hver terapisesjon bygger på en velutprøvd og bestemt struktur. Denne har blitt utprøvd og forbedret siden begynnelsen på 60 tallet. Vi avviker fra strukturen når det er terapeutisk riktig å gjøre noe annet, men hovedstrukturen i terapisesjonen har vært med på å sikre terapieffekten i en årrekke. Mange psykologer innvender med rette at mye av terapieffekten også ligger i at man har en god terapeutisk allianse mellom klient og terapeut, noe som blir bekreftet av forskning. Vi ser imidlertid at dette ikke er nok. Uten en god terapeutisk metodikk, vil ofte terapien stagnere, noe den også ofte gjør hos tradisjonelle psykologer. Den uslåelige terapieffekten skyldes kombinasjonen av behandlingsmetodikk og den terapeutiske aliansen.

Hver sesjon i kognitiv atferdsterapi (KAT) følger en fast struktur som kan se slik ut:

1. Oppdatering fra siste gang og humørsjekk

Hvordan har uken vært? (Sammen med terapeuten vurderer de hvilke problemer som er sentrale for å sikre at det viktige for mer oppmerksomhet enn det uviktige)

Har det skjedd noe spesielt siden sist?

Hvordan har ditt humør vært?

Spesielle behov og utfordringer

2. Overgang fra forrige sesjon

Viktige ting vi snakket om sist, hva lærte du (2 til 3 setninger)

Har du noen reaksjoner fra forrige gang?

Noe du ikke likte ved forrige sesjon? (selv om sesjonen ble evaluert forrige gang, kan det være nyttig å sjekke om klienten kan komme på noe en uke senere)

Spesielle ting du ønsker på dagsorden (Klienten forteller hva hun eller han ønsker som dagsorden basert på ukas hendelser og utfordringer)

Gjennomgang av hjemmeoppgaver. Hva har du lært?

3. Dagens tema

Dette er ofte hovedfokuset for timen. Temaet kan være basert på klientens ønsker og behov, men kan også foreslås av terapeuten.

Avslutte med feedback fra klienten for å sikre at begge har god og riktig forståelse av terapiens effekt