Dokumentert effekt av vår behandling for sosial angst – Liebowitz Social Anxiety Scale

Hvordan vår behandling kan hjelpe ved sosial angst

Når du vurderer behandling for sosial angst, kan det være nyttig å se på hvordan behandlingen faktisk har fungert for personer som har fått behandling. Vi har derfor brukt standardiserte målinger av symptomer før og etter behandling for å undersøke endringer i sosial angst hos våre klienter.

Effektmåling med Liebowitz Social Anxiety Scale (LSAS)

Vi har brukt Liebowitz Social Anxiety Scale (LSAS) som måleinstrument for symptomer på sosial angst. LSAS er en mye brukt skala i forskning og klinisk arbeid med sosial angst. Skalaen består av 24 sosiale situasjoner og måler blant annet graden av angst og unngåelse. Total skåre kan variere fra 0 til 144, der høyere skåre betyr større grad av symptomer.

I tidligere forskning er en LSAS-skåre rundt 30 brukt som et mulig screening-kuttpunkt for sosial angst, mens 60 har vært brukt som kuttpunkt for generalisert sosial angst. Slike kuttpunkter skal imidlertid ikke brukes alene til å stille en diagnose.

Hva viser våre målinger?

I vårt utvalg ble 12 personer med sosial angst målt før behandling og etter behandlingen. Gjennomsnittlig antall behandlingskonsultasjoner var oppgitt til 8,1 konsultasjoner.

Vi sammenlignet LSAS-skåren ved første måling med skåren ved den andre målingen.

De gjennomsnittlige resultatene var:

• LSAS 1 – før behandling: Gjennomsnittlig skåre på 71,25.
• LSAS 2 – etter behandling: Gjennomsnittlig skåre på 31,58.

Gjennomsnittet ble dermed redusert med 39,67 poeng på LSAS-skalaen. Det tilsvarer en reduksjon på omtrent 56 % fra gjennomsnittlig utgangsskåre.

Gjennomsnittsskåren etter behandling var også lavere enn 30, som i enkelte studier er brukt som et screening-kuttpunkt for sosial angst. Dette betyr imidlertid ikke at alle deltakerne var uten sosial angst, eller at en enkelt LSAS-skåre kan brukes som en diagnose.

One-Sample Statistics

Forklaring av tabellen: N angir antall personer som er målt. LSAS 1 er første måling, mens LSAS 2 er andre måling. Mean betyr gjennomsnittsskåren. Gjennomsnittet i dette utvalget gikk fra 71,25 før behandling til 31,58 etter behandling.

Endringen i symptomer

Forskjellen mellom gjennomsnittlig LSAS-skåre før og etter behandling var 39,67 poeng. Dette viser en betydelig reduksjon i de målte symptomene på sosial angst i dette utvalget.

Resultatet bør likevel tolkes med forsiktighet. Utvalget er lite (12 personer), og målingene er gjort før og etter behandling uten en sammenlignings- eller kontrollgruppe. Resultatene kan derfor vise at symptomnivået gikk betydelig ned i dette utvalget, men de kan ikke alene fastslå hvor stor del av endringen som skyldes selve behandlingen.

Statistisk vurdering

For å undersøke behandlingseffekt på en statistisk korrekt måte bør forskjellen mellom før- og ettermålingen analyseres som parvise målinger av de samme personene. En slik analyse undersøker om endringen fra første til andre måling er større enn det man forventer av tilfeldig variasjon.

I den opprinnelige analysen ble det rapportert en signifikansverdi på p < 0,001. Denne verdien bør ikke tolkes som sannsynligheten for at «behandlingen ikke har effekt». En p-verdi sier noe om hvor uvanlige de observerte dataene ville vært dersom den statistiske nullhypotesen var riktig. Den sier ikke i seg selv hvor stor behandlingseffekten er, og heller ikke hvor sannsynlig det er at behandlingen er årsaken til forbedringen.

De observerte før- og ettermålingene viser likevel en tydelig reduksjon i gjennomsnittlig LSAS-skåre i dette klientutvalget.

Hva kan vi konkludere med?

Våre målinger viser en betydelig reduksjon i symptomer på sosial angst fra før til etter behandling. Gjennomsnittlig LSAS-skåre gikk fra 71,25 til 31,58, en forskjell på 39,67 poeng.

Resultatene er lovende og gir et konkret bilde av endringen som ble observert hos deltakerne. Samtidig er dette en liten før- og ettermåling uten kontrollgruppe. Vi har derfor ikke grunnlag for å hevde at denne analysen alene dokumenterer at vår behandling er bedre enn andre behandlinger, eller at hele forbedringen skyldes terapien.

Vi har heller ikke gjennomført en egen langtidsoppfølging i dette materialet. Det betyr at vi ikke kan si sikkert hvor varig endringen er basert på disse målingene alene.

Hvorfor måle behandlingseffekt?

1. Systematisk oppfølging: Standardiserte måleinstrumenter gjør det mulig å følge utviklingen i symptomer over tid.

2. Synliggjøre endring: Før- og ettermålinger kan gi et konkret bilde av hvordan symptomnivået har utviklet seg gjennom behandlingen.

3. Åpenhet om resultater: Vi ønsker å vise både resultatene og begrensningene ved materialet, slik at tallene kan vurderes på en mest mulig transparent måte.

4. Videre utvikling av behandlingen: Målinger kan brukes til å undersøke hva som fungerer og til å videreutvikle behandlingsopplegget.

Konklusjon

I dette utvalget på 12 personer ble det observert en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig sosial angst målt med Liebowitz Social Anxiety Scale. Gjennomsnittsskåren gikk fra 71,25 før behandling til 31,58 etter behandling.

Resultatene er interessante og viser en tydelig endring i dette materialet. Samtidig bør resultatene tolkes som observasjoner fra vår egen praksis og ikke som en kontrollert klinisk effektstudie. Større utvalg, kontrollgruppe og langtidsoppfølging ville gitt et sterkere grunnlag for å trekke konklusjoner om behandlingens effekt.

Sosial angst behandling – Få hjelp

Sliter du med sosial angst? Vi tilbyr behandling i Lillestrøm og via videosamtale. Du kan starte med en prøvetime for å finne ut om vår arbeidsform passer for deg. LES MER

Kontakt oss for prøvetime i kognitiv terapi mot sosial angst. Trykk på kontaktknappen øverst eller ring 917 26 373.