Kognitiv forvrengninger
Kognitive forvrengninger kommer av at visse kognitive mekanismer fordreier de perseptuelle opplevelsene.
Disse er i følge for eksempel Beck 1978, Beck et al. 1979 og Williams 1992:
Vilkårlige slutninger, hvor personen trekker negative konklusjoner som det ut fra situasjonen ikke finnes bevis for. For eksempel kan en kvinne som ringer til mannen uten å få svar, tenke at nå ligger han med en annen kvinne.
Selektiv abstraksjon, hvor personen velger ut detaljer i omverdenen som har negativ betydning for han eller hun. Personen utelukker dermed informasjon som har positiv betydning.
Overgeneralisering, er at man generaliserer på basis av en eller flere isolerte hendelser. For eksempel sier man at dersom man stryker en eksamen, vil man aldri kunne bestå.
Forstørrelse og forminskelse, hvor enkelthendelser tillegges en overdreven verdi og ses på som langt mer betydningsfull og katastrofal en hendelsene i virkeligheten er. Positive hendelser overses derimot.
Personalisering, hvor personen forbinder negative ytre hendelser til seg selv, selv om hendelsene ikke har noen direkte forbindelse til han eller hun. Et eksempel er når personer tar ansvar for andres dårlige humør, selv om det ikke er grunn til det.
Absolutistisk, diketom tenkning, også kalt alt eller ingen tankegang, er når personer plasserer alle opplevelser i en av to motsatte og ekstreme kategorier uten å ha mellomliggende nyanser. Mennesker er enten ekstremt gode eller onde; livet er enten en suksess eller fiasko. Deprimerte vil alltid ligge på den negative siden av slike motpoler.
Alle disse forvrengningene opptrer i kombinasjoner og kun sjelden i ren form. Nyere studier omtales også andre kognitive forvrengninger som feilattribuering, hvor personer konsekvent ser seg selv som årsak til negative hendelser, mens positive hendelser tillegges andre ytre årsaker. Videre mener man at katastrofetenkning er en utbygging av forstørrelse, og vilkårlig slutning inkluderer emosjonell tenkning, hvor følelser i spesielle situasjoner blir sannhetskriteriet for at man opplever situasjonen korrekt (emosjonell resonering). Overgeneralisering kan også inkludere stempling, hvor personen sier ”Jeg er en dårlig person”, mens det man egentlig er atferden man burde stemple, for eksempel at man drikker for mye.
Videre kan burde og må utsagn betraktes som egne kognitive forvrengninger som har utspring i absolutte leveregler som personen har overfor seg selv og andre.
Skjema
Skjemaer er relativt stabile kognitive (tanke) strukturer som danner basis for persepsjon, kategorisering og fortolkning. De er grunnleggende leveregler som bestemmer hvordan vi oppfatter opplevelser og hvordan vi danner begreper av dem. De er sjelden tilgjengelige for verken terapeut eller klient, og danner grunnlaget for NAT og kognitive forvrenginger.
De depressive skjemaer ligger som en latent indre trussel hos den deprimerte klienten, og disse aktiveres under bestemte betingelser. For eksempel kan et samlivsbrudd aktivere et tidligere opplevd tapsskjema, som forteller personen at ”Jeg blir forlatt, fordi jeg er rar og ikke verdt å elske.”
Den kognititive modellen for depresjon ser slik ut:
