Depresjon og personlighet
Flere personlighetspsykologer og forskere har vært opptatt av sammenehengen mellom personlighetstrekk og depresjon. En av dem var Sigmund Freud. Selv om mange i ettertid har tatt avstand fra Freuds teorier, har han fått ny aktualitet i forbindelse med sammenhengen mellom personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser. I dag viser mange forskere til en tydelig sammenheng mellom personlighetsdimensjonene i "The Big five Model"(Costa, McCrae) og personlighetsforstyrrelser. Her vil vi fokusere på sammenheng mellom personlighetstrekk og sårbarheten for å utvikle depresjon hos Eysench og Beck. Husk at økt sårbarhet for depresjon på grunn av personlihetstrekk ikke betyr at depresjonen er vanskeligere og behandle.
Depresjon og personlighet ifølge Eysench
Det kan se ut som at introvert og nevrotistisk personlighet øker risikoen for depresjon.
Forskning har vist at personlighetstyper også innvirker på tolkningsmønstre og tolkningsstiler.
Personlighetspsykologen Eysench forsøker å forklare ulikhet i personlighetstrekk gjennom ulik aktivering av nervesystemet. Han forklarer trekket nevrotisme med plutselige, i motsetning til gradvise , skiftinger i nervesystemaktiviviteten. Nevrotikere har større sjanse til å oppleve negative emosjoner.
Eysencks teori var at personer med høy grad av nevrotisime (N) fortere aktiverer det limbiske systemet, som har med emosjoner og sloss og flukt reaksjoner (Larsen & Buss:416). Derfor har personer med høy nevrotisismekomponent (N) har for eksempel en tendens til fortere å tolke faktorer på utsiden av seg selv som truende og være utsatte i forhold til å feiltolke andres intensjoner. Personer med høy N er disponerte for en mer fiendtlig innstilling til menneskene rundt seg. På den måten vil andre kunne trekke seg vekk og gi mindre støtte til personer med høy N.
Siden mennesker med høy N husker og legger mer merke til ubehagelig informasjon om seg selv enn mennesker som er lave på N, er de mer utsatt for depresjonstriader. Depresjonstriader er kognitive skjemaer behandler informasjon om en selv, verden og framtiden med en negativ selvbias. En som gjør det dårlig på eksamen vil si:
”Jeg er totalt mislykket!” Personen overgeneraliserer hendelsen og beskriver seg selv i stedet for hendelsen. Han skiller med andre ord ikke mellom hva han gjør og hvem han er. Om verden sier han: Hvis noe kan gå galt, går det galt. Om framtiden sier han: Hvorfor prøve å bestå eksamen, når alt jeg gjør er dømt til å mislykkes.
Slike feilslutninger kalles kognitive forstyrrelser og kan beskrivelse slik:
| Selvet | Verden |
Ens framtid |
|
|
Overgeneralisering |
Jeg fikk en dårlig karakter... Jeg gjør allting galt |
Hvis noe kan gå galt med dette prosjektet, går det galt |
Hvorfor i det hele tatt prøve når alt jeg gjør går galt |
|
Vilkårlig forstyrrelse |
Læreren hadde ikke tid til å se meg. Hun liker meg ikke |
Denne læreren bryr seg ikke. Ingen lærere bryr seg om studentene |
Alle lærere kommer til å være likegyldige |
|
Personifisering |
Forballaget mitt tapte i dag og det var min feil |
Det minner meg om alle de gangene laget mitt har tapt |
Jeg kommer aldri til å være på et lag som vinner |
|
Katastrofe gjøring |
Stryke på denne eksamenen betyr at jeg aldri kan lære |
Stryker jeg på denne eksamen betyr det at jeg ikke kommer inn på medisin |
Siden jeg ikke kommer inn på medisin, bør jeg slutte på videregående |
Depresjon og personlighet ifølge Beck
I følge Beck er depresjon et resultat av at mennesker anvender disse kognitive feilene på dagligdags informasjon. Disse tankefeilene skjer automatisk uten at vi legger merke til det. Derfor kaller vi det negative automatiske tanker som påvirker hvordan vi føler og handler. Og videre fører depressive følelser til flere tankefeil osv (Larsen & Buss:422). Dette ender opp i en negativ selvoppfattende ond sirkel, hvor man graver seg leger og lenger ned i depresjonen. Becks kognitive terapi handler om å hjelpe pasienten til bli klar over sine automatiske tanker og slutninger, og innse at de er subjektive hypoteser (med begrenset støtte i virkeligheten) og ikke objektive fakta. Terapeuten skal samarbeide med klienten i å teste ut alternative hypoteser og tolkninger av dagliglivets små og store hendelser. (Teigen:300).
Nevrotikere har større sjanse til å oppleve negative emosjoner.
Depresjon behandling
I vår depresjon behandling har vi funnet en effektiv metodikk for å dempe depresjonsymptomer raskt. Denne metodikken kombinerer kognitiv terapi og en egenutviklet metodikk for å dempe påtrengende negative tanker og depressive følelser. LES MER
PRØV KOGNITIV TERAPI FOR ANGST OG DEPRESJON
Symptomer på depresjon Årsaker til depresjon
