Læring og miljøfaktorer i depresjon
Hvordan mennesker oppfører seg kan fortelle mye om man har depresjon eller ikke.
Peter Lewinsohn og hans kollegaer mener at depresjoner er trigget av:
- tap
- straffende hendelser
- drastisk minsking av positive forsterkninger
Når depresjoner begynner å melde seg, slutter den deprimerte med aktiviteter som bidro til å forsterke positive opplevelser, som hobbyer og sosiale aktiviteter. Deprimerte personer får andre til å føle seg engstelige, deprimerte og fiendtlig. Til slutt mister disse menneskene tålmodigheten, ute av stand til å forstå hvorfor personen ikke kommer seg ut av dette. Dette fører igjen til mindre sosial støtte og ender til slutt med av total utstøtelse av de menneskene som er mest betydningsfulle for den deprimerte.
Prøv kognitiv terapi for angst og depresjon
Det selvforsterkende depressive læringsmønsteret i depresjon
Det selvforsterkende depressive læringsmønsteret er:
- Depresjon som fører til
- mindre belønningssøkende adferd, som igjen fører til
- mer depresjon, som fører til
- skadelig adferd som gjør andre til fiender og reduserer sosial støtte som igjen fører til
- dypere depresjon som igjen fører til
- at positiv forsterkning blir borte, som igjen fører til 1. osv
For å bryte dette mønsteret mener adferdsteoretikerne at man må bryte denne onde sirkelen med å tvinge seg selv til å delta i
aktiviteter som gir mer glede. Slike aktiviteter vil virke mot den depressive følelsen, og underminere følelsen av håpløshet som er typisk for depresjon, og i neste rekke øke følelsen av personlig kontroll over miljøet rundt. Miljøfaktorer kan også forklare hvordan depresjoner ramme hele familier. Constance Hammen (1991) studerte familiehistorien til deprimerte personer og fant ut at barn av deprimerte foreldre ofte ble utsatt for dårlig oppdragelse og mange stressende erfaringer i løpet av oppveksten. Resultatet av dette utviklet de ikke gode mestringseevner og positive oppfattelser av seg selv, som igjen gjorde at de var mer utsatte for depresjoner når de møtte stressende hendelser. Derfor viste undersøkelsen at barn med deprimerte foreldre hadde større sannsynlighet for depresjon i ungdommen og voksen alder.
Sosiokulturelle faktorer i depresjon
Depresjonslidelser er mye vanligere i vestlige land enn i Hong Kong og Taiwan. Grunnen er at mennesker i disse landene har mye sterkere sosial støtte fra egen familie og andre, som bidrar til å redusere den negative virkningen av tap og skuffelse når hendelsene skjer (Tseng, 1990). I vestlige land manifisterer depresjoner seg som følelser av skyld og personlig udugelighet, mens somatiske symptomer av trøtthet, mangel på appetitt og søvnproblemer er mer vanlig latinske, kinesisk og afrikanske kulturer. I teknologiske kulturer har kvinner dobbelt så stor sjanse for å utvikle depresjon som menn, mens denne kjønnsforskjellen ikke finnes i utviklingsland. Man vet ikke hvorfor, men vi vet at interessen og fasinasjonen for teknologi er større hos menn enn kvinner. Derav kan følelsen av å kontrollere teknologien oppleves større for menn enn kvinner.
Depresjon behandling
I vår depresjon behandling har vi funnet en effektiv metodikk for å dempe depresjonsymptomer raskt. Denne metodikken kombinerer kognitiv terapi og en egenutviklet metodikk for å dempe påtrengende negative tanker og depressive følelser. LES MER
