I motsetning til generalisert angst, som involverer kronisk spenning og angst, oppstår panikklidelse plutselig og uforutsigbart, og slike anfall er mye mer intense enn generalisert angst.

Symptomene kan være skremmende og det er ikke uvanlig at personer med slike anfall tror at de er i ferd med å dø. Panikkanfall oppstår vanligvis uventet og uten identifiserbare stimuli. Denne uforutsigbarheten gjør panikkanfallene mystiske og skremmende for ofrene. Omkring 60% av personene med  panikkanfall som oppstår om dagen, opplever også panikkanfall mens de sover. Symptomene gjør at de våkner og frykter at de er i ferd med å dø (Craske and Rowe, 1997). Men oftere er anfallene mindre dramatiske enn frykten for å dø; for eksempel at man frykter for å dumme seg ut eller for å kollapse.

Prøv gratis kognitiv terapi for angst og depresjon

 

Mange som opplever panikklidelse utvikler agorafobi, en aversjon mot offentlige steder, på grunn av frykten for at andre skal oppleve anfallene. I ekstreme tilfeller frykter de for å forlate hjemmet, og kan i verste fall bli bundet til hjemmet på grunn av angst for angsten.

Formelt krever diagnosen panikklidelse gjentatte anfall som ikke synes å ha none forbindelse med stimuli i miljøet, kombinert med psykiske og atferdsmessige komponenter som vedvarende frykt for fremtidige anfall eller agorafobiske responser.

Panikk lidelse ser ut til å oppstå i sen ungdom eller tidlig voksen alder og rammer ca 1.8% av befolkningen i Europa i 12 måneders perioder. 

Kognitive faktorer

Kognitive prosesser (tankeprosesser) spiller en stor rolle i panikklidelser. Det ser ut som om triggerne i denne lidelsen er interne (Clark (1986; 1988) slik som kroppslige fornemmelser (for eksempel hjerterytme) eller mentale forestillinger (som å kollapse eller å ha et sammenbrudd på et offentlig sted (Craske, 1999). Clark (1986; 1988) beskriver panikklidelser som et resultat av katastrofiske feiltolkninger. Med dette mener han at små subtile fornemmelser av økt hjerterytme og liknende blir tolket som fysiske trusler. Dette gjør personen engstelig. Resultatet av dette er en ond sirkel. Denne angsten produserer mer fysiske fornemmelser som igjen leder til mer angst, og slik fortsetter sirkelen til det resulterer i et panikkanfall. Først blir personen hypervåken siden følsomheten overfor fysiske forandringer har økt. Deretter går personen inn i unngåelsesatferd, hvor han eller hun gjør alt for å unngå disse fornemmelsene og stoppe dem i å forverre seg. For eksempel, hvis en person føler at å være i solen vil føre til at han eller hun vil utvikle hudkreft, vil denne personen unngå direkte sollys. Denne atferden gjør personen mer følsom for sol. Mer engstelig for ”stressoren” sol, vil igjen føre til at personen ikke får noe bevis på at å være i solen, vanligvis ikke fører til kreft i det hele tatt.

McNally (1994) hevder at denne måten å generere panikk på ikke stemmer overens med mange av hans klienters erfaringer i forhold til panikklidelser. Noen rapporterer at de ikke opplever katastrofiske feiltolkninger i det hele tatt, mens andre kan føle at den fysiske følsomheten de opplever virkelig kan føre til død, og det er vanskelig å overbevise dem om noe annet. Å hjelpe personer med å erstatte dødsfare forståelsen med en mer gunstig forståelse av kroppslige symptomer resulterer i følge Barlow (1997) og Craske (1999) i en markert nedgang av panikkanfall. 

Biologiske faktorer

GABA hypotesen (se generelle beskrivelser av angst) støttes i studier av klienter med panikkanfall. Hjerne skanninger viser at klienter med panikk anfall har 22% lavere konsentrasjon av GABA i bakre cortex enn folk i samme alder uten panikk anfall (Goddard et al.; 2001). Slike mennesker kan være mer utsatt for klassisk betingede fobier fordi de allerede har en sterk ubetinget aktiveringsrespons klar for nye stimuli.

 

Behandling av panikkangst 

Kontakt oss for gratis prøvebehandling av panikkangst. Fyll ut kontaktskjemaet under/ til høyre, eller ring 917 26 373. Ingen venteliste.


Del denne siden:
Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p Google+
Personvern

Innhold © Global University. Webdesign ©2016-18 Web Norge

Kontakt oss for 90 minutts gratis kognitiv terapi
Prøv oss på skype eller kom til terapikontorene på Lillestrøm eller Neskollen i Akershus. Fyll ut skjemaet og klikk send! Du kan også ringe eller sende SMS på telefon nr +47 917 26 373. Pårørende kan ikke be om time på vegne av andre, med mindre det gjelder barn under 16 år.
Skriv inn ditt navn
Skriv inn ditt telefonnummer
Skriv inn din e-postadresse
Skriv en melding

Personvernerklæring

Denne erklæringen gjelder for Global University med tilhørende nettsider.

Hva er informasjonskapsler (“cookies”) og lokal lagring av data?

Når du besøker nettsidene våre lagres det ulike typer data lokalt på din enhet via nettleseren din. Dataene kan for eksempel inneholde brukerinnstillinger, informasjon om hvordan du har surfet på våre nettsider, hvilken nettleser du bruker, hvilke annonser du har blitt vist. Slike “lokalt lagrede data” kan brukes til å tilpasse innhold og funksjoner på tjenestene til deg, og dermed bidra til å gjøre ditt besøk bedre tilrettelagt og mer meningsfullt for deg. Informasjonskapsler inneholder ikke direkte identifiserbare data om deg (slik som navn, adresse, telefonnummer og liknende), men informasjon om nettleseren din og aktivitet som har funnet sted gjennom denne.

Hva bruker vi informasjonskapsler og lokalt lagret data til?

Vi bruker lokal lagring av data for å:

  • Levere og tilpasse tjenestene våre til enheten og nettleseren du bruker
  • Gi deg relevant og tilpasset innhold
  • Måle og analysere trafikken på nettsidene